Litt om hverdagen den siste tida som er igjen..

Vi forlater Nomtsoub Primary School..

Jeg har skrevet litt om at vi skulle starte med et alternativt opplegg i stedet for å jobbe videre på Nomtsoub Primary School, og nå skal jeg fortsette der jeg slapp sist.

Det ble rett og slett utrivelig å jobbe på Nomtsoub. Vi fikk ikke oppfølging i det hele tatt, mer eller mindre overlatt helt til oss selv! Miljøet mellom lærerne på skolen er ikke særlig hyggelig, men det utstråler en kald atmosfære, og dårlig eller ingen kommunikasjon. Vi fikk ingen følelse av å bli satt pris på.  Rektoren, som i utgangspunktet hadde hovedansvaret for oss, viste oss ikke særlig mye interesse. Et merkelig menneske, som tydelig har humørsvingninger. En dag kan hun være smilende og i overkant hyggelig, mens hun en annen dag ikke tar seg bryet med å hilse i det hele tatt. I forhold til å undervise gikk det greit, men vi ble veldig lei av og ha engelskgrammatikk, og bare det. Elevene vi hadde var så på etterskudd, at de måtte repetere grammatikken fra året før. De har ikke drevet med annet enn grammatikk i engelsken siden vi kom, og det virker ikke som at det skal ta slutt med det første heller, stakkars elever! Vi fikk liten frihet til å gjøre ting på vår egen måte, så vi syns det hele ble ganske håpløst. Det ble faktisk så ille at jeg gruet meg til å dra på jobb de to siste ukene vi jobbet der. Når man har det sånn, må man jo gjøre noe med det, og det gjorde vi.

Det må jo nevnes igjen, at denne skolen er av de fattigste, kanskje den aller fattigste også. Det vil si at det er elever som kommer fra lite godt stelte familier. Uten å slå alle over en kam, så tror jeg nok med god sikkerhet at jeg kan si at det stemmer for de aller fleste som går på denne skolen. De er nødt til å sende elevene sine dit fordi de ikke har råd til noe annet, og kanskje bryr de seg ikke så altfor mye om skole heller. Mange av foreldrene til disse elevene er så fattige at de ikke har mat å gi barna sine før de drar på skolen, og heller ikke til å sende med de matpakke. Når man går på tom mage er det ikke så lett å konsentrere seg om skole og læring. Mangel på mat og næring er nok en stor årsak til ukonsentrerte elever, i tillegg til at de ikke ser det store poenget med å gå på skole, i hvert fall gjelder det en del av dem.

Skolen har nesten ingen ressurser, klasserommene er svært dårlige, møblementet er utrolig stakkarslig, og det er lytt og masse støy. Det er nødvendig å ha oppe alle vinduer, og døra til klasserommet, pga dårlig luft! Men det skaper masse støy, både fordi det kommer lyd fra de andre klasserommene, og fordi skolen for øyeblikket er en byggeplass.

                                                            

Skolebesøk

TEM – Primary School

Denne uka som har vært nå, har vært annerledes og spennende! På mandag 23. Mars, var vi på skolebesøk på TEM – Primary School. Dette er en skole som ikke er like fattig, og som på alle mulige måter er en bedre skole. Vi følte oss veldig velkomne straks vi kom dit. En haug med hyggelige lærere som alle kom og hilste, og takket for at vi ville besøke de. Vi ble introdusert for alle elevene ved morgensamlingen. Etter morgensamlingen hadde de ordnet med at vi skulle få følge engelsklæreren for mellomtrinnet, så vi fulgte hans undervisning på både, 5., 6. Og 7. Trinn. Det var veldig interessant for oss å få se hvordan nivået og undervisningen i engelsk var på en annen skole enn den vi selv har jobbet på. Elevene var helt utrolige her, så skjønne, blide og ivrige. Ganske så annerledes enn det vi har sett fra før. Skjønne er de jo alle, men innsatsen på skolen var betydelig bedre på denne skolen. I den siste timen denne dagen, kom det inn to andre lærere inn på 7. Trinn. De måtte avbryte for å øve sanger med dem, de skulle visst ha en slags konsert på ettermiddagen. Vi vet jo at det er gøy med barn fra Afrika som synger! Det er jo en fryd å høre på afrikanske barn synge i forhold norske elever, men dette er det beste vi har hørt så langt! De sang flerstemt og var knallgode, de sang så flott at Marte begynte å gråte. Jeg ble rørt!

 Vi takket for en fantastisk dag! Vi følte oss mer hjemme der enn det vi gjorde etter å ha vært på Nomtsoub i 6 uker. De ville gjerne ha oss på besøk igjen, så det er noe vi skal prøve å få til i neste uke.

Huigub Primary School

Onsdag 25. Mars, var vi på besøk på en San-skole. Her går kun sanfolk, en folkegruppe som det er få medlemmer igjen av, men som fortsatt eksisterer. Sanfolket er den folkegruppen som ble sett ned på og utstøtt under apartheid. De er et vandrende folk, som ikke arbeider. Vi dro langt ut i bushen for å komme frem til skolen. Vi ble meget imponert over hvor flott skolen var, og alt de hadde av ressurser. De hadde bibliotek, som absolutt ikke er en selvfølge, og det fantes til og med et par datamaskiner der. Elevene betaler 30 namibiske dollar i året for å gå der, det er latterlig lite, men mye for disse menneskene. Skolen har et matprogram som fungerer godt, foreldrene er med å bidra til at alle elevene får en porsjon med grøt etter skoletid. De er på skolen uten mat hele dagen. Da vi var der, hadde vi handlet inn mange brød og smør som elevene skulle få. De ble veldig glad for det. I pausen der de til vanlig ikke har noe mat, fikk de nå noe å putte i munnen. Hele skolen gikk på rekke og rad, og det ble nok til alle, til og med noen skiver til overs. Rektoren ville at 1.klassingene skulle få ”the left overs”. Rektoren ved skolen er en fantastisk, entusiastisk og energisk person. Han tok oss i mot med åpne armer, og kunne nesten ikke få presisert nok hvor velkomne vi var, og hvor mye det betydde for han og skolen at vi ville komme til dem. Han fortalte oss en del om skolen, bakgrunnen, antall elever, skolesystemet, familiesituasjonen til elevene osv. Veldig interessant og lærerikt. Vi fikk en time til disposisjon i 6. Og 7. Klasse. Vi brukte mesteparten av tiden til å synge. De sang et par afrikanske sanger og vi lærte de et par engelske også. Som ikke uvanlig, ble vi svært fasinert av de nydelige barna på denne skolen også! Nok et fantastisk skolebesøk!

Nå har vi kommet godt i gang med research til oppgaven vår, det er veldig godt! Vi har laget en test som går på forståelse i engelsk, til elevene på 7. trinn ved Nomtsoub. De hadde testen tirsdag 24. Mars. I går, 25. Mars, rettet vi alle testene, og vi ble ganske så sjokkerte over resultatene. Vanvittige mange er på et så lavt nivå at jeg ikke kan begripe at det er mulig! Engelsk er jo faktisk det språket de blir undervist på i alle fag. Nyttig for oppgaven vår er i hvert fall disse testene! Vi vil også gjennomføre denne testen på en av de andre skolene vi besøker, på samme trinn, for å se om spriket på nivået er stort eller ikke. Vi antar at det kommer til å vise stor forskjell.